Jeg har sett deg mange ganger, du gjør noe med meg, du har dette blikket om deg det gir meg en spent følelse i magen og noen ganger mellom bena. Jeg har aldri kommet så langt som å tenke på følelsen av huden din på min, aldri før studert leppene dine eller prøvd å forestille meg hvordan du kunne kysse, jeg så aldri på hendene dine og lurte på om berøringen din vil være mild eller grov, men likevel uten å ha tenkte på det, jeg vet at berøringen din vil være uten hensikt, rå og trengende. Øynene våre har møtt hverandre før, de har hatt samtaler bak ryggen vår og vel de vet mer enn oss, men det er greit for jeg har aldri før ønsket å vite alt. Du skremmer meg litt, og selv om jeg ikke vet grunnen, vekker det meg fordi trusler er en venn av meg. Vi har aldri før nå hatt en samtale med munnen vår, så jeg har aldri fortalt deg hvor frekk jeg er, men du kjenner meg, og jeg kjenner deg, du sier at det er fordi "vi" har en aura.
Vi har en forståelse nå og vi.