Knærne hennes ga etter, "ikke beveg deg" hveste jeg inn i øret hennes. Hun rettet bena, men fortsatte bøyd. bena hennes var fortsatt litt delt. "Flink pike".
"Vær så snill……" hvisket hun. Jeg lo, "dette handler ikke om deg, dette handler om meg". Igjen stupte jeg fingrene dypt i henne. To, tre, fire fingre inni henne.
Jeg krøllet fingrene og vred håndflaten oppover. Jeg lukket hånden, kjente veggene i fitten hennes strekke seg og bli tette. Øynene hennes var vidåpne, ufokuserte. hun gispet av smerte….nei, ikke smerte i ren lykke! "Gjør meg…hva du vil" stønnet hun.
Mitt indre hylte i triumf. Dette var lett, lett for meg kanskje. Men for henne var hun nå i en annen verden.
Hun følte ikke noe ansvar, hun hadde ingen bekymringer. Det var ikke hun som var ansvarlig for dette. Øynene hennes fokuserte, ut av øyekroken så hun på ansiktet hans, lyset var sterkt i øynene hennes og det kastet en skygge over ansiktet hans.
En mann, en selvsikker mann. Han var høyere.