"Hvorfor plager du meg fortsatt tøs"? Stemmen var iskald og sendte frysninger nedover ryggen hennes. Ansiktet som møtte henne fra monitoren var fylt med avsmak og fikk henne til å krype tilbake i stolen. "Jeg beklager min Mester…. Jeg har ingen unnskyldninger for min dårlige oppførsel, jeg ber deg om å ta meg tilbake til hjertet ditt for å tjene deg slik jeg vet jeg kan" Tårene hennes falt og hun hang med hodet uten å ønske å se på det kalde ansiktet som stirret på henne. "Gi meg en god grunn" Spørsmålet hang i luften mellom dem som en vegg hun visste at tårene hun gråt ikke ville smelte dette harde hjertet og panikken kastet henne på knærne foran ham.
"Jeg har ingenting igjen å gi deg, jeg har prøvd å være en god ludder og nå vet jeg at jeg har mislyktes, hva kan jeg gjøre"? Pusten hennes var ujevn og en liten del av ham kjente etter den patetiske skikkelsen som lå nedbøyd og nedbrutt. «Har du lekene i nærheten»?, løftet hun hodet og nikket. "Ta ut.