Jeg er en mann av få ord, jeg har sagt dette ved mange anledninger til både venner og familie. Jeg har sett og gjort ting for å hjelpe både mennesker og meg selv og av menneskene nå kan noen av dem virke feil. Jeg er en fighter, jeg er en overlevende, jeg er lojal og jeg er en tosk. Jeg var 15 da jeg så henne første gang hun hadde så vakre blå øyne og hår blondt og. Hun var på min alder, faktisk var det bare noen få dager som skilte bursdagene våre, og på bursdagen min ville Claire gi meg en gave som jeg var så glad for å få.
Det begynte rolig og uformelt. Vi var begge kokkeraspiranter, jeg ville hjelpe henne og til gjengjeld belønnet hun meg med et kyss på sjekken eller en vennlig klem. På denne tiden var vi gode venner, ikke bestevenner, nei jeg hadde veldig mange av dem og jeg elsket dem høyt, men ikke så mye som jeg elsket Claire.
Det var navnet hennes, hun er Claire og hun er min. En tilfeldig dag jeg satt ved disken hjemme hos meg var vi helt alene jeg og.