"Hvor pokker er de?" sa Jack og skjermet øynene fra den skarpe solen med hånden. Solbrillene hans ble skjøvet opp i det tykke sorte håret hans. Jeg så ut av de hundrevis av små og store yachter knyttet til bryggene rundt oss.
"Jeg aner ikke. Han sa Pier 10 og Slot." "Ti? Jeg trodde du sa tolv." "Nei kjære, jeg sa ti," jeg holdt opp ti fingre. "Fan! Ok, tilbake går vi," han tok tak i kofferten og gikk forbi meg og jeg fulgte etter. Noen minutter senere fant vi Pier 12 og omtrent halvveis ned så jeg Nina stå med en øl i hånden.
På hodet hadde hun en stor hvit lue som hun holdt på plass med den andre hånden. Den hvite lange kjolen blomstret i vinden og viste fram solbrune ben. "Der er du. Gikk du deg vill?" sa hun da vi nådde henne. "Litt," sa Jack og så på meg.
"Vel, du er her nå. Vær så snill, kom om bord. Max er nede og burde være oppe snart." Vi gikk alle opp landgangen med meg som den siste.
Vannet under meg var mørkt og grumsete, ikke det jeg hadde forventet.