Veien er usikker fremover, men jeg har ingen frykt. Måneskinn guidet meg hvert skritt og satte de mørke brosteinene i brann. Jeg går videre og tvilen fra sjelen minker. For altfor lenge nå skjermet jeg meg selv fra verden som stammer fra usikkerheten som en gang var det som definerte meg. Jeg trodde jeg visste hva jeg var og hvem jeg skulle bli.
Jeg trodde at kjærligheten min hadde grenser. Jeg tenkte at alt var bra nok. Nå begynner kokongen min å løsne seg, og jeg kjenner at vinden begynte å kysse huden min. Trådene til ubegrunnet selv-redsel faller bort. Gryningen bryter, evolusjonen er i horisonten.
Jeg vil alltid huske å aldri stoppe metamorfosen. Jeg vil alltid huske å elske med hensynsløs forlatelse og være redd for smerten det kan medføre. Jeg vil alltid huske å være ufullkommen er å være menneske, og vil gjøre meg sterkere.
Nå venter jeg, andpusten med forventning, på å se hva jeg skal bli.
Jeg driver om dagen, jeg driver gjennom dagen. Jeg driver og drømmer om livet mitt. Kjærligheten min har gått, Borte langt borte Og i drømmene mine er jeg sammen med henne hver dag. Jeg drømmer…
Fortsette Kjærlighetsdikt sexhistorieGår i hørende vann som renner Hun venter på meg Dusjing Sakte, stille går jeg opp trappen hun venter på meg Uten å vite at jeg er på jakt Hun er byttet mitt og venter bare på at jeg skal…
Fortsette Kjærlighetsdikt sexhistorieTrodde jeg hørte navnet mitt Snudde meg Ingen der Likevel lurer jeg på meg selv Hvem ringte meg? Var det vinden jeg hørte? Jeg vet at du ringte meg Lukkede øyne Der er det igjen Veldig myke…
Fortsette Kjærlighetsdikt sexhistorie