Våren i Paris

Vi møttes først helt ved et uhell. På en nydelig lys solskinnsdag om våren, var det første mai så vidt jeg husker; Selv nå husker jeg det tydelig, selv om nesten fire tiår har gått. Spaser langs Boulevard Haussmann, like utenfor Magasin au Printemps. Jeg så ikke hvor jeg skulle, dagdrømmer som vanlig, distrahert av de pene jentene som selger sine liljekonvaller, deres søte duft som fremkaller behagelige tanker om tidligere amours og rik med løftet om fremtidige gleder i armene til en vakker dame.

Du kan si at vi traff hverandre, Men mer sannferdig stanget jeg inn i henne, Bokstavelig talt slo deg ut av balanse slik at hun nesten falt ned på fortauet, men etter å ha vinglet på de høye hælene i noen angstfulle øyeblikk, heldigvis gjenvunnet fatningen, Selv om hun måtte slippe pakkene sine i sine fargerike beribboned innpakninger spredt i uorden rundt føttene mine. Jeg bøyde meg for å hente dem, og da jeg reiste meg, røpet jeg ut unnskyldende ord, skamfull over min tankeløse frekkhet. Noe hun godtok med elskverdighet. «S'il vous plaît accepter mes excuses sincres, C'tait trs maladroit de moi Mademoiselle, Laissez-moi vous aider avec ces choses» sa jeg på mitt aller beste skolegutt-fransk.

"Takk Monsieur," svarte hun, "pas de mal, og det er Madame," som indikerte ringen på hennes høyre hånd, som hun senere fortalte meg, var skikken til hennes spanske mor, selv om hun selv var en fransk kvinne, å ha en fransk far. "Du må tillate meg å kjøpe kaffe til deg," sa jeg, "og kanskje et konditori," Men hun sa at hun var opptatt, og foreslo middag den kvelden i stedet. Jeg bleknet litt innvendig ved navnet på den lille restauranten hun nevnte, som, selv om den var utmerket, var dyr, men hun var så sjarmerende og vakker at jeg gikk med på det uten å tenke videre.

Dessuten ble jeg fascinert av utsiktene til en fornøyelig og avledende kveld i intimt selskap av en så fengslende ung dame; Og den deilige muligheten for en gjensidig hyggelig affære fikk mitt amorøse hjerte til å slå raskere. Franskmennene er mye mer sofistikerte når det gjelder sex enn vi britiske. Vi ble ikke kjærester den kvelden, selv om hun innrømmet at ekteskapet hennes fortsatt forble ufullbyrdet etter mer enn fem år, hennes eldre ektemann tilsynelatende uinteressert i sex, eller mer sannsynlig, han var impotent. Han var enke med voksne barn, og jeg antok, riktig viste det seg, at alt han ønsket var en sjarmerende og pyntelig vertinne til å underholde og avlede forretningsforbindelsene hans.

Denne motbydelige ordningen var gjort av faren hennes, og uten hennes samtykke var slike ting fortsatt ikke ukjent på den tiden. I løpet av månedene etter møtet vårt kurterte jeg henne med brennende mildhet, Akutt følsom for hennes bekymringer, men å vite at hennes endelige overgivelse når den kom, ville være ugjenkallelig. For hver dag som gikk falt jeg dypere under trolldommen av hennes skjønnhet og sjarm Inntil det som bare hadde vært enkelt begjær blomstret opp til overveldende lidenskap. Det var en annen nydelig vårnatt hun endelig ble min elskerinne, og lot meg ta hennes jomfruelighet, da hun etter sin første første sjenanse viste en like stor lidenskap som min. Den forførende duften av vårliljer fører meg fortsatt tilbake til de berusende ukene i begynnelsen av vår kjærlighetsaffære.

Vi var diskrete til å begynne med, men etter hvert som tiden gikk, kastet vi varsomhet til vindene, uten å bry oss om verdens nøysomme dom. Vi deler fortsatt slike fantastiske minner om dager og netter med salig oppdagelse på vår reise med gjensidig begjær til paradiset for perfekt forening. Vi ler sammen mens vi husker ettermiddager som elsker i det lange gresset Ved et skjult bakevje på Seinen Salmet av froskenes rop i sivet. Da mannen hennes til slutt døde, var vi frie til å sette opp hjemmet sammen, Selv om vi aldri har søkt kirkens eller statens sanksjon, kun velsignet, i et ekte ekteskap av hjerter, sinn og sjeler.

Og nå, selv om tidens gang har satt sine spor i ansiktet til min elsker. Dette er bare nådens vennlige tegn, Og hun ser like strålende ut i dag, Sittende ved kommoden og kjemmer håret, Kronet med en lys gylden glorie av lys Fra lampen på stativet ved siden av stolen hennes, Som på den lykkelige dagen møttes vi tilfeldigvis på en gate i Paris om våren. Mens jeg ser på henne hver natt i mørket i den varme intimiteten på rommet vårt, fortsatt forført av måten hun kler av seg på og duften av hennes feminine parfyme, Utfører de essensielle nattlige ritualene, kjent fra årene våre sammen; Jeg tror at alene av verdens gleder, Visjonen om henne, elsker og sann brud, Forbereder seg på å komme til sengen min, Vil aldri unnlate å inspirere sansene mine; For bare når kunstgrep fjernes, og skjønnhet avsløres for å sette fyr i brann. Den flaggende pulsen, i den levendegjøringen av dødelig kjøtt, finner kjærligheten evig vår.

Lignende historier